He he he… på en måte så kan det jo høres ut som om man ønsker å sikre sitt hjem mot barn 😛
Men neida, det er ikke det jeg mener – jeg mener å gjøre hjemmet trygt for barn å utforske og bevege seg i. Og det finnes så mange smarte løsninger som hjelper deg med akkurat dette. 😀

De små og enkle løsningene er barnesikring på blant annet skuffer og skapdører, og da er spesielt kjøkkenet, badet og vaskerommet viktig for her oppbevarer vi gjerne sterke såper og rengjøringsmidler samt medisiner, og alle disse midlene kan skade barna alvorlig og for livet. De litt større sikkerhetsanordningene er barnesikring på trapper, dører, vinduer, møbler og slikt. Alt må sikres for at barna skal være trygge og beskyttet. Alt fra Dører & vinduer, trapper, skuffer og skap og store møbler som kan velte til peis, varmeovner, komfyr og stikkontakter.

Jeg er så glad for alle disse produktene som finnes på markedet, men en ting som faktisk irriterer meg litt er prisene.

Neida, for all del, ingen pris er for høy for at mitt barn skal være beskyttet og sikret. Men når man går i butikken for å kjøpe en barnesikringsanordning til for eksempel kjøkkenskapet og man må gi nærmere 60 kr. for en liten plast dings som sørger for at barnet ikke klarer å åpne døren, da blir jeg litt provosert. Det hadde da holdt i massevis å kreve 20 – 25 kr., for ingen skal komme å fortelle meg at det koster mer enn det å produsere den lille dingsen.

Det får meg jo til å lure litt også. Hva slags person er man egentlig når man faktisk er så pengegrisk at man krever overpris på et produkt som sikrer BARN?

Hva er egentlig best for barna?

At vi foreldre gir etter og skaffer de det de vil ha av leker i ung alder, og merkeklær som converse sko, eller bildeler når de kommer opp i litt høyere alder?
Eller skal vi som foreldre sette foten helt ned, melde oss og barna våre ut av presset man føler fra samfunnet? Er det overhodet mulig å finne en middelvei i denne jungelen?

Jeg har ikke blitt så gammel at jeg ikke lenger husker hvordan det var å være tenåring eller ungdom, og jeg husker veldig godt hvor lett vi som barn og unge hadde for å single ut ”offere” simpelthen fordi de ikke hadde riktige sko eller hva det nå enn var som var populært akkurat da. Jeg husker også følelsen av å være dette ”offeret”.

Og begge disse minnene er jo noe jeg skulle ønske jeg kunne spare mine barn for. Og til en viss grad kan jeg kanskje det, men vil det være riktig? Hjelper jeg mine barn eller er jeg overbeskyttende og hemmer mine barns utvikling?

Hvordan kan man lære sine barn etikk og moral uten at de blir utsatt for og opplever urettferdighet likeså godt som hovmod? Jeg ønsker så absolutt ikke å utsette mine barn for disse negative opplevelsene bare for at de skal tilegne seg de positive egenskapene de kan resultere i.

Jeg ønsker at mine barn skal se viktigheten i å møte andre med respekt og hensynsfullhet og alt dette, men ikke ved å utsette de for brutalitet og respektløshet.

Så hvordan skal man klare det?