– Sandkassen!

Barna elsker den nye sandkassen, og det gjør vi voksne også. Problemet er hva som skjer etter at leken i sandkassen er over. Da flytter halvparten av sanden inn i gangen, sammen med barnas klær og sko. Så ja, er ikke like lykkelig hver gang den er i bruk. Har dere småknotter i hus regner jeg med dere vet alt om dette…

MEN – lykkelige barn er viktigere enn om huset er fylt med sand, eller ikke. Blir riktig så stolt når jeg sitter sammen med dem der ute og får innblikk i deres kreative lek. Utrolig hvor mange forskjellige ting en litt stor stein kan være; en bil, et hus, hunden til naboen og videre. Moro er det!

I tillegg får det frem mange minner fra egen barndom. Noen som jeg faktisk hadde «glemt» og andre som jeg husker godt. Fyller meg med glede å tenke på at mine egne barn skal få oppleve mye av de samme gode tingene som jeg vokste opp med 🙂

Noen ganger forsøker jeg la barna leke alene, bare observer dem. Det er viktig at de får utfolde seg uten at vi voksne tar del i leken. Andre ganger forsøker jeg hjelpe litt til om det er noe de har lyst å forme med sanden. Denne lagde vi her om dagen.

Jeg sier vi, selv om det nok var jeg som gjorde mest. For barna betydde det lite hvem som hadde gjort det da de sprang inn for å hente far; så han kunne se hva DE hadde lagd.  De var så stolte som haner! – og mor og farshjertene smeltet helt over iveren de viste.