I forrige post nevnte jeg barn og krig. Det slår meg stadig vekk – tenk om dette hadde vært mine eller dine barn. Klarer bare ikke stoppe denne tanken. Gjorde da heller ikke så mye for å bli kvitt den… Så beklager om du syns dette blir masete eller påtrengende – er du mor vil du forsta. Det vil andre og gjøre men er du mor; se og tenk over om dette var dine barn!

Jeg lover deg; jeg skal ikke poste mer om dette nå… tror jeg 😉